Plasmalite FPL II

Et hår består av keratiniserte cellestrukturer. Håret er bygget opp av samme cellelag som epidermis og utvikles i hudfordypninger som kalles hårforlikkeren eller hårsekken. Et hår består av en synlig del som kalles hårskaftet og en usynlig del som kalles hårroten. Selve hårdannelsen skjer fra celler som kalles kimeceller og skjer i dermis. Hele hårdannelsen omsluttes av en bindevevsaktig rot skjede som er en del av hårbelgen eller hårløken. Hårets pigmentering skjer fra pigmentceller som finnes i dermis.

Et hodehår har en levetid på ca 3-5 år. Øyevippe hårene har en levetid på ca 100 til 150 dager. Det går mellom 50 til 90 dager til et nytt hår er dannet. Veksthastigheten på hår varierer fra person til person og avhenger også på plasseringen på kroppen. Hodehår vokser ca 0,4 m m. i døgnet. Daglig mister de fleste ca 50 til 100 hår. Hårets vekst påvirkes av årstiden, klimatiske forhold, hormoner og ernæring. Så lenge ikke dermalpappillen skades ( det vil si der hvor de hårdannede cellene finnes ) vil håret vokse ut igjen.

Omkring 3. fostermåned er fosteret dekket av et fint hårlag som kalles lanugo hår. Disse dannes ved at celler i epidermis begynner og vokse ned i den underliggende dermis. Epidermis nedveksten omdannes til hårsekker hvor lanugo hår vokser ut fra. Lanugo håret faller av før fødselen og erstattes av et fint hårdekke som kalles vellus hår = dunhår. Vellus hår dekker helle kroppen, og rundt puberteten utvikles det kraftige hår i armhulene og i pubes område. Hos menn, i ansiktet, bryst og maveregionen. Disse kraftige kroppshårene, hodehåret og hår på vippene og bryn kalles terminal hår.(groveste håret på kroppen)

• Capilli = hodehår
• Suprcilia = øyebrynshår
• Cilia = øyevippehår
• Barbae = skjegg
• Pubeshår = rundt skjønnsorgan
• Vibrissae = nese hår
• Tragie = øregangshår

Foruten de hårene på kroppen som er dekket av terminalhår, er resten av kroppen dekket av vellus hår. Unntak som håndflater, fotsåler og lepper.

Hårsekkene dannes ved at cellene i epidermis vokser ned i det underliggende vev i dermis, og ofte strekker hårsekken seg helt ned til subcutis. De dypeste og nederste cellene i epidermis nedveksten klumper seg sammen og danner disse løkformede strukturene som kalles hårløk bulbus. Denne opphopningen av epidermis celler legger seg over en bindevevs papill som dannes hårpapillen/dermal papillen som inneholder blodkar og gir næring til de mitoseaktige cellene i hårløken.

Den del av nedveksten som forbinder hårløken med hudens overflate kalles den ytre rotskjede. Opp mot hudoverflaten inneholder den ytre rotskjede de samme cellene som den omliggende epidermis. På denne måten inneholder den øverste del av hårforlikkelen et bløtt keratin ( tynt lag med bløtt keratin ). Lenger nedover mot hårløken avtar det bløte keratinet.

Håret dannes ved at epidermis celler i bunnen av hårløken deler seg ved mitose aktivitet, dvs aktiv celledeling. Deretter skyves de øverste cellene opp gjennom den hule rotskjeden. Cellene kommer nå lengre og lengre bort fra blodkarene som gir næring i bunnen av rotskjeden, og etter hvert som cellene går lengre bort denne næringen dør de som omdannes til keratin. De cellene som utgjør hårets ytterste del, dvs hårbarken som består av hard keratin. Dette keratinet omdannes uten først å danne keratinhyalinkorn.

I denne del av hårsekken hvor omdannelse av keratinet foregår strekker det seg et belte som kalles keratinireringssonen. Hårets videre vekst foregår ved at den stadige celledelingen i bunnen av hårsekken tvinger de overliggende cellene mot overflaten. Under denne prosessen passerer cellene keratiniseringssonen og omdannes til keratin. Den raske celledelingen i bunnen av hårløken danner også en annen struktur. Dette gjelder en rørformet skjede som skyves opp utenpå håret og som dermed skiller håret fra den ytre rotskjeden. Denne rørformede skjeden som ligger mellom håret og den ytre rotskjeden, kalles den indre rotskjede.

Håret vokser i en kontinuerlig syklus. Under normale omstendigheter er vekstfasen en kontinuelig prosess i det man mister et hår og det erstattes med et nytt. På hele kroppen finner men hår i ulike vektfaser. Dette sees tydelig når man har fjernet enten ved napping, voksing eller epilasjon. Man kan da se at enkelte hår har lange røtter med en fuktig, hvitaktig skjede, mens andre har en klubblignende tørr rot. Stor ujevnhet i denne generelle lengde, tykkelse og kvalitet av håret vil være tydelig og enkelt å undersøke.

Hver enkel hårfolikkel følger sin egen vekst syklus. Hvert hår følger sitt individuelle mønster som styres av interne beskjeder fra det endokrine kropps system via blodstrømmen.

1. Aktive hårfolikkler dvs vektfasen som kalles Anagen fase.
2. Overgangsfasen i en hårfolikkel kalles Catagen fase.
3. Hårfolikkel i en vilefase kalles Telogen fase.

Denne fasen er den mest aktive. Den varer i 3 – 5 år. I denne perioden forlenges forlikkelen 6 ganger sin opprinnelige dybde og utvikler et nytt hår. Den hormonelle påvirkningen indikerer at replassering og erstatning av et hår er nødvendig. Da felles det anagene håret og forlikkelen går inn i en overgangsfase-det vil si catagene fasen.

Denne fase defineres som et stadie mellom vekst og vile. Her er hårfolikkelen nå skrumpet inn til et nivå rett under talgkjertelen.

Dette er den vilefasen som varer helt til folikkelen blir provosert av enzymer og hormoner til å bli aktivisert, gå over til anagene fase og produsere et nytt hår.

I den nedre del av hårfolikkelen øker mitose aktiviteten, dvs. celledelingen og former en sirkel som omringer dermal papillen. Cellene blir så organisert og danner en struktur av uatskillelige celler. Denne stadige celledelingen gjør at nye celler blir skjøvet fremover og oppover. Deretter når de første cellene keratiniseringssonen og omdannes til keratin.

1. Arvelighet
2. Topisk
3. System relatert

Arvelighet / Genetisk
• A: Rase: Enkelte folkeraser fra de ulike deler i verden, har en mer sjenerende og overflødig hår vekst enn andre. Det Finnes nasjonaliteter som har ingen eller svært lite overflødig hårvekst
• B: Arv: Dette er den hårveksten som utvikler seg fra fødselen og videre i livet. Dette er det som er arvet fra hver av foreldrene som alle har fysiske egenskaper.
Topisk:
• Dette er hårvekst hvor årsaken er stimulering og økt blodsirkulasjon til hårfolikkelen. Denne irritasjonen og stimuleringen kan for eksempel skyldes barbering, voksing og napping. Det er også viktig å være klar over at i nesten alle tilfeller fører barbering til en grovere og kraftigere hårvekst. I noen tilfeller skjer det også ved hårfjerning med voksing, selv om voksbehandling i menge tilfeller fører til redusert hårvekst.
System relatert:
• De endoktrine kjertlene spiller en svært viktig rolle i utviklingen av normal hårvekst. Kjertlene som vanligvis har ansvaret for hårvekst, er ovariene, testikler og binyrene. Kjønnshormonene som produseres i binyrene inkluderer androgener ( menn ) , østrogen og progesteron ( kvinner ). Maskuline og feminine karaktertrekk influeres av sekresjon i hormonene i binyrene. Androgener er ressesive, mens østrogen og progesteron er dominante hormoner. Hvis disse hormonene kommer i ubalanse, kan dette resultere i hårvekst.

Hvor lenge blir håret borte?

Omtrent halvparten kommer tilbake etter ca 1 mnd. Vi sier halvparten av hårene fordi hårene til enhver tid befinner seg i forskjellige vekstfaser. Enkelte har ikke nådd hudoverflaten når hårfjerningen finner sted og vil naturlig nok komme til relativt kort tid etter behandlingen. Dette skyldes altså ikke dårlig voksbehandling.

Blir det mer, mørkere eller stivere hår etter voksbehandlingen?

Dette er en myte, enten man napper, vokser, klipper, eller barberer bort hårene, innvirker ikke dette på hårveksten. Dersom man klipper eller barberer hårene, vil disse selvsagt føles stivere fordi de er kuttet rett over på den tykkeste delen. Følelsen forsterkes ved at hårtuppene ikke er naturlig ”nedslitte” . Når dette håret en gang faller av, vil det ellers under normale omstendigheter vokse ut et hår som er nøyaktig lik det opprinnelige. På hårtypene vellushår, terminalhår, pigmentert eller upigmentert hår, oppstår det aldri en endring forårsaket av ytre påvirkninger som for eksempel voksbehandling, eventuelle endringer skjer i hårfolikkelen under hår overflaten. DNA – molekylet i cellekjernen bestemmer til enhver tid vilket, hvor og når et hår skal vokse. Hormon forandringer kan derimot endre hårets struktur. Slike endringer oppstår gjerne i forbindelse med pubertet, svangerskap, klimakteriet eller ved bruk av medisiner.

Hvordan blir huden etter en voksbehandling?

Huden rundt hver enkel hårfolikkel blir mer eller mindre rød, det kommer an på hudens sensitivitet. Vi anbefaler imidlertid å unngå enhver form for soling samme dag – inklusiv solarium pga faren for infeksjon frarådes også bading første dag.

Diabetes:

De har ofte en tynnere og mer sensitiv hud, som tåler mindre varme og behandling. De er av og til tynne personer, slik at leggbenet blir raskere sårt og hovent, selve huden blir også raskere sår.

Varicer/åreknuter:

Man stimulerer blodsirkulasjonen, åreveggene er i utgangspunktet svake og disse kan bli svakere og dermed mer utvidet. Blåmerker Pga. sårhet og ømhet på blåmerket, vokser man bare rundt og ikke på selve blåmerket.